Litt om Lissa
Lissa kom til oss i 2008, lenge etterlengtet, fra Kennel Frozzie's i Sverige. Kan aldri takke nok for denne flotte hunden vi er så glad i, hun klarer å sjarmere selv den mest skeptiske av våre venner. Lissa er godkjent ettersøkshund etter skadet vilt, med gode kritikker på prøvene, 1,5 år gammel. Lissa er pr.dags dato eneste godkjente pinscher som ettersøkshund etter skadet vilt i Norge, men håper å se flere med tiden. I Sverige er flere pinschere som brukes til blodspor, bl.a. ble begge Lissa's foreldre brukt til dette (mor, Prizma, er og svensk viltsporchampion). Like etter godkjenningen sporet vi opp en skadet elgku etter påkjørsel, mer ivrig og spornøye hund har jeg aldri opplevd - veldig moro til tross for den tragiske hendelsen. Hun er med på jakt i tillegg til å fungere som ettersøkshund. Vi konkurrerer i blodspor. I tillegg trener vi agility, og skal, straks mor er mer eller mindre klar, komme oss ut i noe konkurranse der også. Lissa har bronsemerket i agility.
Lissa har, fra tidlig alder, vært med på det meste og tar nye ting "som det faller seg". Hun er overhodet ikke skuddredd, sitter gjerne bak på haglebanen og følger med om vi treffer. Til tross for at jeg er den hestejenta jeg er så ikke Lissa hest før hun var 8 mnd. (grunnet livssituasjon og der vi bodde da), hun snuste litt på den og fant ut at det var helt greit å bli med på tur. Det illustrerer hvor greit hun takler nye ting.
Lissa er veldig enkel og grei å ha med å gjøre, det har hun alltid vært. Hun er en veldig "myk" hund, og er igrunn ikke "typisk" pinscher når det kommer til å gjøre fanteri for mor. Hun har testet lite grenser... Halen går så og si hele tiden, selv av og til når hun sover, veldig glad og fornøyd. Hun fungerer ypperlig under fører med en "myk" hånd, hun ville nok blitt krypende og ytet mindre under en fører med "hard" hånd. Dessuten, hvem vil vel ikke ha en hund som samarbeider med en, og ikke gjør det en ber om fordi den er redd?
Hun har en god del jaktlyst, noe som gjenspeiler seg positivt i blodsportreningen, men er i tillegg veldig førerorientert - lett å kalle inn, selv på spennende spor. Hun har aldri stukket av, holder seg alltid i nærheten av oss.
Lissa bjeffer så og si aldri, eneste er at hun varsler dørklokka, så noe vaktinnstinkt er der. Det er faktisk så sjeldent hun bjeffer utenom at vi skvetter begge to om det skulle være en gang.
Hun går godt overens med både dyr og mennesker. Svigers har sauefjøs og Lissa elsker å være med for å slikke sauene på nesen, hun er gjerne med på ridetur, i tillegg går hun godt overens med andre hunder. Hun underkaster seg lett en dominant hund, og gidder ikke ta opp "kampen" om lederplassen, men er på ingen måte redd eller engstelig. Hun er ofte med meg på jobb og tusler rundt på butikken og hilser på alle kundene som vil hilse på henne. Hun er også med inn på dyrerommet, og synes det er helt greit å ikke få lov å røre kaniner, marsvin, hamstere, rotter, småfugler, papegøyer, eller andre. Stjeler heller ikke fra kurvene med hundegodis, selv om de står i hennes høyde.
Lissa er rett og slett fornøyelig å ha...
Lisienta`s Antikka ("Tikka")
30.12.11
11 mnd. gammel Født: 07.07.10
Høyde: 46 cm
Vekt: 14,5 kg
HD: B (Fri)
AD: A (Fri)
Øyelyst: Fri; 29.09.2011
Bitt: Fulltannet med korrekt bitt (alle melketenner felt naturlig)
Vaksinasjonsreaksjoner: Ingen
Øresplitter: Ingen
Utstilling: BIR + 2* Cert, 5*Exc., Reserve-Cert og BIR-Junior(Pinscherspesialen Norge).
Arbeid: Trenes som ettersøkshund Konkurrerer i agilty Trenes i lydighet
Avkom:
Mer info kommer
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
